Brukererfaring på røyefiske
Hyggelig tilbakemelding fra Arnt Holger Jensen som har testet Gobble Sticky siden før det kom på markedet.
Så lenge jeg kan huske har jeg vært opptatt av fiske. Kanskje ikke så rart siden jeg kom fra en familie med fiskere. Helt fra den hjemmelagede vierstanga med snøre og markkrok, til den første kastestanga med lukket haspel og min første sluk, har jeg sett på fiskeutstyret mitt som noe av det helligste.
Jeg minnes de første utstyrskatalogene og bladet Villmarksliv som nok må kategoriseres som en slags porno for meg. Timevis med studier av ulikt utstyr og drømmer om hvor stor fisk jeg skulle fange når jeg en gang fikk råd å kjøpe det, var en stor del av oppveksten min. I dag er jeg jeg nok mer systematisk enn den gangen, og gjennom erfaring har jeg lært meg hva som fungerer av utstyr og teknikker.
Utstyr utvikles stadig, og noe er selvsagt fremskritt, mens mye er litt som keiserens nye klær. Så er det sånn at av og til dukker det opp nyvinninger som gjør meg mer nysgjerrig og som jeg synes det er morsomt å teste. En slik nyvinning er luktstoff til fiske. Jeg har testet mange varianter, fra oljer til pulver man blander med vann.
De fleste som fisker vet at stort sett alle fisker bruker luktesansen i tillegg til andre sanser når de jakter på føde. Det er derfor lett å anta at et luktstoff kan øke sjansen for at fisken velger å bite.
Dette har jeg nå testet ut over flere år. Min vurdering er at dette helt klart har noe for seg. Selv i situasjoner der fisken ikke nødvendigvis biter, har mine undersøkelser vist at det er redskap med luktstoff som tiltrekker mest fisk.
I det siste har jeg testet ut ulike lukt/smakstoffer fra produsenten Gobble bait. I motsetning til tidligere produkter jeg har testet, sitter Gobble Sticky, som navnet også tilsier, svært godt på kroken.
Min største lidenskap er nok røyefiske. Rett og slett fordi røya kan være en skikkelig sær og vanskelig fisk. Etter at jeg begynte å bruke Gobble må jeg si jeg har kommet sjelden hjem fra tur uten fisk.
Det er selvsagt ekstra stas når man er på tur med andre og du haler opp fiske etter fisk, mens kompisen som nekter å tro på at det er forskjell på agn, ikke har napp engang. Det finns selvsagt ikke noe agn eller utstyr som garanterer fangst hver gang. Heldigvis. Da hadde jo spenningen forsvunnet.
Det jeg imidlertid er helt sikker på, er at med et luktstoff som Gobble, så blir ikke sjansen for fisk redusert.
Tvert om, det er ofte det lille ekstra som får fisken til å ville ta en bit, den dagen den kanskje ikke egentlig var så hypp på å spise.
En god illustrasjon på dette er en kort historie fra et fryktelig vanskelig vann, der jeg på ca. 20 turer på isen, kun hadde klart å lure én røye. Så fikk jeg ta i Gobble og tenkte å teste det. Jeg valgte å sette en snik, med bly, lysblink og maggot. Jeg smurte en stripe Gobble på blyet, slapp ut og plasserte en varselbjelle på stikka. Så gikk jeg for å bore et til hull. Før jeg fikk ut neste snøre, begynte det å ringe i bjella. Jeg sprintet ivrig bort og gjorde tilslag, sikker på fast fisk, men ingenting var på kroken. «I alle dager?» Jeg slapp ned igjen og det samme gjentok seg. Så, så jeg lysblinken som seilte fra den ene siden til den andre under isen, og det gikk opp for meg at må være fisk som går på blyet og luktstoffet. Kjapt løp jeg til det andre hullet, egnet med maggot og smurte litt gobble på kroken, på og mellom maggoten. Snøret gled ned i hullet, ett sekund, to, BANG! Stikka sto i bue og snøret raste ut. Ikke lenge etter, kunne jeg lande en nydelig røye på 1,3 kg. Den samme turen fikk jeg tre røyer til. Senere turer til samme vann ga også mye bedre resultater enn tidligere. Jeg opplevde sågar å gå to røyer på samme krok, samtidig. At dette skyldes Gobble, er jeg ikke i tvil om.
Derfor har jeg nå alltid med meg Gobble på fisketur.